Det Norske Travselskap

Det Norske Travselskap 150 år
Det Norske Travselskap (DNT) er en frivillig medlemsorganisasjon. Den er organisert gjennom 10 travforbund og 156
lokalforeninger. Organisasjonen er landsdekkende og har i dag om lag 10 000 medlemmer spredt hele veien fra Pasvik
i nord til Lindesnes i sør.
I tillegg til 10 arenaer der det kjøres løp størstedelen av året, finnes det over 100 lokale baner og treningsanlegg som
driftes gjennom frivillig engasjement og innsats.

Hesten spiller en stor rolle for mennesker i alle aldre, og gjennom ponnitravet tilbys barn og unge en betydningsfull
fritidsaktivitet.

DNT er stambokfører for kaldblodstraveren og varmblodstraveren, og ansvarlig av utvikling av disse hesterasene i
Norge.

Et historisk tilbakeblikk
Travsporten er landets eldste organiserte sportsgren. I år feirer vi DNTs 150-års jubileum, men kappkjøring med travere i Norge har røtter i hvert fall til siste halvdel av 1700-tallet. Den første organiserte travkjøring vi kjenner til,
med løpsinnbydelse og nedtegnede resultater, fant sted på sjøisen i Bjørvika nedenfor Akershus Festning i 1832.
Jacob Meyer betydde mye for utviklingen av norsk travsport fram mot etableringen av Det Norske Travselskap i 1875. Trelasthandleren bidro også til at hester av norsk rase ble eksportert til Sverige og Frankrike. Meyer forskutterte også kjøpet av en engelsk fullblodshingst for styrke den norske hestepopulasjonen.
Da «Selskabet for Kapkjøring i Trav» ble stiftet i 1875 var juristen Sigvart Petersen en pådriver. Selskapets første formann var oberstløytnant Ingvald Smith. De første årene var preget av konflikt, både om sportslige og avlsmessige spørsmål. I 1879 ble «Den Norske Traver-Klub» stiftet, men de to foreningene ble fusjonert i «Det Norske Traver-Selskab» i 1886.

Konkurranseform og baner
Den tidlige konkurranseformen i travsporten var ganske annerledes enn i dag. Man konkurrerte på rettstrekker som målte rundt 600 meter, først en hest av gangen, men etter hvert med to hester i hvert heat der vinneren avanserte til
neste runde. Rundt århundreskiftet ble det anlagt en oval landbane på Etterstadsletta i Oslo, og siden fulgte Marienlyst i Drammen. Hovlandbanen ved Larvik åpnet i 1918, mens Forus Travbane, Klosterskogen Travbane og Momarken Travbane alle åpnet i 1920. Den lille 500-metersbanen Nesttun i Bergen åpnet i 1926, mens Leangen Travbane i Trondheim i 1931. På Nesttun
kjørte man til Bergen Travpark åpnet i 1985, mens Leangen ble solgt og erstattet av Varig Orkla Arena etter 2022-sesongen. I Vestfold fikk man leie grunn til å etablere en travbane av greven på Jarlsberg Hovedgård. Banen åpnet i 1935 og ble etter hvert den mest betydningsfulle travbanen etter Bjerke. I Drammen ble banen på Marienlyst ekspropiert etter krigen, men en ny bane på Åssiden så dagens lys i 1955. På Etterstad i Oslo kjørte man fra 1880 til 1927, men behovet for et mer moderne anlegg vokste fram og 24. juni 1928 ble det for første gang kjørt løp på Bjerke Travbane. Samtidig kjørte man Kongepokalen som tidenes første løp med totalisatorspill. Løpet ble vunnet av Trøndergutten og Fin Ulven. Totalisatoromsetningen på åpningsdagen ble formidable 43 438 kr. Det var de ulike totalisatorbanene som hadde konsesjon til å tilby alt totalisatorspill på hest fram til høsten 1982, men alt spill måtte foregå inne på travbanenes områder.
I Oppland ble den 550 meter korte Vikodden erstattet av Biri Travbane i 1985. Harstad Travpark ble Nord-Norges første faste totalisatorbane – og verdens nordligste helårsdrevne travbane - i 1995. Utenfor Kristiansand fikk Hortemo
travbane avløsning av Sørlandets Travpark i 1988. 30 000 tilskuere kranset banen på åpningsdagen.

Norsk Rikstoto og folkeheltene
23. oktober 1982 gikk det første løpet med V6-spill i regi av Norsk Rikstoto av stabelen på Bjerke, der det ble innlevert spill på postkontorer og hos enkelte kommisjonærer rundt i landet. Høsten 1991 fikk Norsk Rikstoto også
Dagens Dobbel i sin portefølje for nasjonalt spill, mens stiftelsen fikk konsesjonen til alt spill på hest i 1997.

Etableringen av Norsk Rikstoto hadde en voldsom effekt på sporten. Mens Vintilla var den store stjernen i sporten før innføringen av riksspill, fikk sporten nå en rekke profiler. Argentinskfødte Arin Laud var en stjerne i V6-spillets tidlige fase, men etter hvert overtok norskfødte profiler som Alm Svarten og Atom Vinter. Den største folkehelten var likevel Rex Rodney og Kjell Håkonsen. Sammen med Alm Svarten ble han utnevnt til Æresambassadør av Kongeriket Norge. Han ble Norges første vinner av verdens høyest doterte sprintløp – Solvallas Internationella Elitlopp i 1986 – året da han også vant Forus Open og Oslo Grand Prix.

Oppdretter- og trenernasjonen Norge
Historisk har Norge ligget et hestehode foran Sverige på kaldblodssiden. Landene har en avtale om felles forvaltning av kaldblodstraveren, og forspranget er ikke like stort som det en gang var. På varmblodssiden er det skjedd en enorm utvikling av norsk oppdrett siden århundreskiftet. Cokstile, Lionel, Stoletheshow, Looking Superb og Moni Viking har vunnet en rekke internasjonale løp, mens Papagfayo E. vant VM i New York i 2015 og Hickthepooh Finlandia Ajo i 2021. Support Justice, I Love Paris og Miracle Tile har også hentet EM-titler hjem til Norge. Også utenlandskfødte hester i norsk trening har satt spor etter seg. Elitloppsvinneren Steinlager, Yarrah Boko (to
ganger vinner av Prix de Belgique) og B.B.S. Sugarlight (Oslo Grand Prix og Olympiatravet) peker seg ut.

Hestens verdiskapning
I dag har en travhest i profesjonell trening en verdiskapning til samfunnet på vel 200 000 kr pr. år. En amatørtrent hest har en tilsvarende verdiskapning på vel 80 000 kr. Den gir arbeid til trener, stallansatt, hovslager, veterinær,
fôrleverandører, utstyrsleverandører, transportører og andre. Bare travhestene som er i trening for løp har en samlet årlig verdiskapning på 650 mill. kr. Disse utgjør bare 4,8% av den samlede hestepopulasjonen i Norge. Det er derfor riktig å hevde at det norske hesteholdet bidrar til mange milliarder i årlig verdiskapning. Men hesteholdet har også en annen viktig betydning. Kontakten mellom mennesket og det store dyret, mestringsfølelsen for barn og ungdom som kommer i kontakt med den, samt de helsebringende effektene hesten har for mennesker, lar seg ikke måle i kroner og øre. Ikke minst er hesten en kulturbærer, som bidrar til å knytte fortiden sammen med samtiden.

Det Norske Travselskap har som mål å ta vare på og formidle denne kulturarven også i årene som kommer.

Fakta om Det Norske Travselskap
Stiftet: 1875
Organisasjon: Frivillig medlemsorganisasjon
Formål: Å fremme en sunn og koordinert utvikling for norsk travsport, og for utvikling av slike hesteslag som ansees
skikket til grunnlag for avl en for landet nyttig hest.
Økonomi: Overskuddet skal benyttes til generelle tiltak av ideelle og allmennyttige formål for hestesport,
hesterelaterte fritidsinteresser eller norsk hesteavl.
Verdigrunnlag: DNT skal vektlegge den betydningen hesten har i dagens samfunn og som en del av vår historie og
kulturarv. Omsorg og velferd for hesten som individ skal prege all virksomhet. Arbeidet skal preges av frivillighet og
være tuftet på travsportens grunnverdier; åpenhet, tillit, fair play og respekt.